Boarding time

På vei til Afrika

Det var en kald vintermorgen i januar, rundt klokken 10, at jeg befant meg på Arlanda flyplass utenfor Stocholm.    Stemningen var preget av den klare vinterluften og et mylder av reisende som venter på å begi seg ut på sine eventyr. Den blendende hvite snøen utenfor vinduene skaper en kontrast til det varme, gylne lyset som fyller innsjekkingsområdet.

Etter å ha gjennomført innsjekkingen og sikkerhetskontrollen, beveger passasjerene seg mot gaten der flyet venter.   Flyet, en moderne Boeing 787 Dreamliner, står majestetisk ved gaten. Den glatte linjen på flyets skrog og det ikoniske logoen til Ethiopian Airlines gir løfte om en behagelig og trygg reise.

Ombordstigningen begynner, og passasjerene blir ønsket velkommen av smilende kabinansatte iført den karakteristiske uniformen.

Kabinduften er en blanding av nyvasket interiør og en anelse av flybensin.  Setene i kabinen er komfortable, og passasjerene finner raskt plassen sin. Mens de siste forberedelsene pågår, informerer kapteinen om flyrutens varighet, værforholdene i Addis Abeba og annen relevant informasjon.

Med et mykt drag fra motorene begynner flyet å rulle langs rullebanen. Den jevne akselerasjonen presser passasjerene bakover i setene. Det føles som om flyet er et levende vesen som våkner til liv. Utsikten fra vinduet viser rullebanen som forsvinner bak oss i en økende hastighet. Farten øker, og flyet begynner å løfte seg. Den karakteristiske vibrasjonen fra underlaget endrer seg, og et øyeblikk senere er vi i luften.

Etter hvert som flyet klatrer høyere, blir utsikten over Stockholm og de omkringliggende områdene mer imponerende. Hus, veier og innsjøer krymper i størrelse, og landskapet ser nesten ut som et kart under oss. Kabinpersonalet starter serveringen av måltider og drikke, og passasjerene begynner å slappe av i setene sine.

Etter noen timer begynner vi å krysse kontinentgrenser. Europa gir vei til Afrika, og landskapet under oss forvandler seg gradvis til tørre savanner og fjellområder. Kapteinen oppdaterer oss jevnlig om flyets posisjon og den gjenværende flytiden. Solen begynner å synke mot horisonten, og kabinen fylles med et mykt, gyldent lys.

Mens vi nærmer oss Addis Abeba, begynner flyet å senke seg mot lufthavnen. Utsikten avslører en by som våkner til liv i skumringen, med lysende gater og bygninger. Etter en jevn og kontrollert nedstigning berører flyets hjul forsiktig rullebanen. Det føles som om vi blir mottatt med en myk omfavnelse fra Etiopias jord.

Med rullebanen som forsvinner bak oss, ruller flyet mot terminalen. Passasjerene reiser seg fra setene og begynner å hente bagasjen sin. Smilene på ansiktene deres vitner om en vellykket reise. Ethiopian Airlines har nok en gang levert en trygg og behagelig flyopplevelse, og passasjerene er nå klare til å utforske Addis Abeba og alt dette mangfoldige landet har å tilby.

Kaffen i Etiopia

Tidlig på morgenen våkner jeg opp i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia, med spenning i brystet. Jeg er her sammen med min guide og venninne Solina, og i dag har vi bestemt oss for å utforske den berømte kaffekulturen i landet. Etter en god frokost på hotellet mitt, går vi ut på eventyr.

Vi starter dagen med å besøke en kaffegård utenfor byen. Jordsmonnet i Etiopia er kjent for å være svært fruktbart, og kaffebønner trives spesielt godt her. Kaffetrærne dyrkes ofte i høylandet, hvor de får rikelig med nedbør og kjøligere temperaturer. Jorden er vulkansk og gir kaffebønnene en unik smak

.

På kaffegården blir vi møtt av vennlige bønder som viser oss rundt. De forklarer hvordan de dyrker og høster kaffebønnene for hånd. Vi får også se de røde kaffebærene som henger i klaser på trærne. Bøndene inviterer oss til å delta i høsten, og vi får prøve oss med å plukke noen bær selv. Det er en tidkrevende prosess, men samtidig en veldig givende opplevelse.

Etter en lærerik dag på kaffegården drar vi tilbake til Addis Abeba, hvor vi bestemmer oss for å besøke et lokalt kaffehus. Her er kaffehusene en viktig del av kulturen, og folk samles her for å sosialisere og nyte kaffe. Vi finner et koselig sted med fargerike tepper og lavt sittede bord, og vi slår oss ned.

Servitøren kommer bærende med en tradisjonell kaffepanne kalt "jebena." Hun forbereder kaffen på tradisjonelt vis ved å riste de grønne kaffebønnene på en liten panne over glørne. Den herlige duften fyller rommet, og jeg kan nesten ikke vente på å smake.

Kaffen blir malt ferskt, og deretter brygget i den vannfylte jebenaen. Det blir servert i små kopper kalt "cini." Vi drikker kaffen svart, slik det ofte blir gjort her i Etiopia. Den er rik på smak og har en dyp aroma som skiller seg ut fra den kaffen vi er vant til hjemme.

Mens vi nyter kaffen, blir vi kjent med de lokale kundene som kommer innom kaffehuset. De er vennlige og gjestfrie, og vi blir raskt trukket inn i hyggelige samtaler om alt fra kaffe til kultur og tradisjoner. Det føles som om vi har funnet et fellesskap her, en følelse av tilhørighet selv om vi er langt hjemmefra.

Tiden flyr, og vi innser at vi har tilbrakt flere timer på kaffehuset. Men vi føler oss opprømte og takknemlige for denne unike opplevelsen jeg har fått være med på. Kaffehuset har gitt meg et innblikk i Etiopias kaffekultur på en måte som jeg aldri vil glemme.

På vei tilbake til hotellet diskuterer Solina og jeg alle de fantastiske opplevelsene vi har hatt denne dagen. Jeg er takknemlige for å ha fått oppleve Etiopias kaffeproduksjon på nært hold og fått innsikt i de mange skikkene knyttet til kaffe her. Denne dagen vil for alltid være en spesiell del av vårt vennskap og mine reiser i Etiopia. Og med en nyvunnet kjærlighet til etiopisk kaffe, vet jeg at jeg alltid vil ha en bit av Etiopia med meg.

Senere på kvelden satt jeg på ett fly til Bangkok, og tenkte på hva Karen Blixen sa!

I had a farm in Africa.